Sjøl har jeg vært i debatt med LoVe Petro-direktør Ørjan Robertsen om konsekvensutredning, oljelobbyen og lokaldemokrati. Innleggene har vært på trykk i en rekke nordnorske lokalaviser, samt Klassekampen.
Se også:
- Klassekampen: Flertall mot olje i nord
- Lofotposten: – Ordførerne opptrer som oljelobbyister
- NRK Nordland: Fikk ingen løfter om oljeutredning
- NRK Nordland: Ordførerne krever ny olje-utredning
- NRK Nordnytt: – Jens, gi gass for olje i nord
Lobbyistenes makt
Det er ikke den faktiske verdien på verken middager eller flybilletter som er poenget her. Jeg forsøker å sette fingeren på et generelt problem i energipolitikken, nemlig at lobbyister som LoVe Petro har større adgang til de politiske beslutningstakerne enn folkelige grasrotbevegelser. Dette ser vi en rekke eksempler på, blant annet den årlige Sanderstøl-konferansen der oljebransjen samler egne representanter,
lobbyister og politikere bak lukkede dører. At det er enklere for Robertsen å skaffe seg adgang til politikerne enn det er for Folkeaskjonen er hevet over en hver tvil.
Robertsen framstiller sin iver etter en konsekvensutredning om oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja som et utslag av nyssgjerrighet og vitebegjær. Det er det selvsagt ikke. Robertsen ønsker en konsekvensutredning fordi han veit at det er det første nødvendige skrittet mot oljeboring. Det eneste Robertsen og jeg kan enes om er behovet for et styrka næringsliv og nye arbeidsplasser i nord. Jeg tror
imidlertid at olja vil føre til færre, ikke flere, arbeidsplasser. Vi ser allerede i dag fiskere som blir kompensert for tapt fangst på grunn av seismikkskyting. Man trenger ingen kosekvensutredning for å slå fast at olja er en av de største produsentene av klimautslipp i Norge. Fisken er derimot en fornybar og miljøvennlig ressurs som kan vare evig hvis vi verner om den.
Ingeborg Steinholt,
fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland
Lobbystyrt?
Først av alt er det viktig å slå fast at ordførerne betalte sine reiser til Oslo selv. Dette ble ikke finansiert av «oljepenger», men av budsjettet til hver enkelt kommune. Et av Steinholts sentrale poeng faller flatt til jorden, når hun skriver: «At LoVe Petro-sjef Ørjan Robertsen får delta på møtet mellom ordførerne og statsministeren, mens de kritiske røstene må stå på utsida med sitt budskap, vitner om et alvorlig demokratisk underskudd i norsk energipolitikk». Dette er fullstendig skivebom. Jeg kan personlig forsikre at undertegnede ikke var til stede i møtet, men benyttet samme legitime adgangen som miljøbevegelsen til å stå utenfor å fryse i vinterkulda mens møtet pågikk. På lik linje med alle andre slapp jeg inn på den åpne pressekonferansen etter møtet. LoVe Petro inviterte riktignok ordførerne, stortingspolitikerne fra Nord-Norge benken, samt representanter fra OLF og oljeselskapene til middag. Med alle politiske parti invitert kan ingen påstå at de kritiske røstene ble utestengt.
Var det muligheten til en gratis middag som lokket ordførere til Oslo? For å sette ting i perspektiv må det nevnes at flere av ordførerne i følget per i dag sier nei til oljeboring i LoVe, men personlige standpunkt blir uvesentlige i denne sammenheng. Målet og mandatet for ordførerne var å fremføre budskapet fra sine egne kommunestyrer, som har gjort vedtak om å kreve KU. Dette er demokrati i praksis. Det motsatte av demokrati er systemer vi ikke ønsker å være en del av. Felles for ordførerne er ønsket om flere arbeidsplasser i deres kommuner. Petroleumsvirksomhet gir store, lokale ringvirkninger. Dette ønsker flertallet av politikerne i de nevnte regionene å vite mer om, uten at de derimot sier ja til utvinning på nåværende tidspunkt.
I tillegg til å gå nærmere inn på miljø, risiko, beredskap og sameksistens med fiskeri og reiseliv, vil en konsekvensutredning belyse sosiale og økonomiske sider ved en eventuell petroleumsvirksomhet i LoVe. Med loven i hånd får vi altså vite mer om hva dette kan bety for lokalt næringsliv, arbeidsplasser og bosetting.
For Ingeborg Steinholt handler det om olje på den ene siden, og fiskeri, fornybar energi og reiseliv på den andre siden. Andre vil derimot mene at sameksistens er fullt mulig, og sier «Ja takk, begge deler!». Det har de lov til å mene, Steinholt. For slik fungerer demokratiet, som du så varmt forsvarer.
Ørjan Robertsen,
direktør, Lofoten og Vesterålen Petro
Skal vi la lobbyistene styre energipolitikken?
Det synliggjør en grell kontrast mellom den pengesterke oljebransjen og den store folkebevegelsen mot oljeboring som har oppstått i nord. Folk flest har ikke oljebransjens muligheter til å spandere dyre middager eller eksklusive utflukter på politikerne for å sikre at deres argumenter blir hørt. At Lo-Ve Petro-sjef Ørjan Robertsen får delta på møtet mellom ordførerne og statsministeren, mens de kritiske røstene må stå på utsida med sitt budskap, vitner om et alvorlig demokratisk underskudd i norsk energipolitikk.
Styrkeforholdet mellom smilende oljelobbyister med løfter om nye arbeidsplasser og Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er ujevnt, og Folkeaksjonens oppslutning skyldes at de har lykkes i å vise at det ikke er mulig med sameksistens mellom olje og fisk, at oljevirksomhet faktisk kan føre til færre arbeidsplasser. Det er på tide å ta et oppgjør med forestillinga om at det som er bra for Statoil er bra for folk. Framtidas næringspolitikk må ha en miljøinnretning og i Nordland har vi allerede en stor næring bygget på fornybare ressurser og miljøvennlig drift, nemlig fiskeriene.
Regjeringen leter nå febrilsk etter løsninger som kan redde det rødgrønne samarbeidet og samtidig tilfredsstille en innflytelsesrik og profitthungrig oljeindustri. En av løsningene som diskuteres er at Lofoten og Vesterålen fredes midlertidig, men at en åpner området som grenser opp til den nye delelinjen i Barentshavet. Å omtale et slikt vedtak som et kompromiss er fullstendig misforstått. Det er ikke som om det er mindre miljøfiendtlig eller risikobelagt å bore etter olje i Barentshavet enn utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dersom det åpnes for boring i Barentshavet viser det at regjeringen slett ikke tar klimaproblemene på alvor og at de setter kortsiktig økonomisk gevinst foran helt grunnleggende miljøhensyn.
Alle forstår at det ikke er mulig å stoppe norsk oljeproduksjon i morra. Men hvis vi skal ta vårt ansvar for klimakuttene på alvor er det tvingende nødvendig med endringer i norsk energipolitikk. Rødt ønsker en kontrollert nedtrapping av oljeproduksjonen, først og fremst ved å ikke åpne nye felt for prøveboring og utvinning. I stedet bør en effektivisere dagens energiproduksjon ved å ruste opp eksisterende vannkraftverk og bytte ut gamle turbiner. Det er lønnsomt, og krever ikke nye naturinngrep. I tillegg må det satses tungt på fornybar energi, blant annet på solenergi der Norge er verdensledende i teknologiutviklinga.
Ingeborg Steinholt,
fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland
