Ingeborg Steinholt

Arbeidsliv, likestilling og sekstimersdag

2011-03-08T03:47:00.000-08:00

Lønnsnivåene i kvinnedominerte yrker er generelt lavere enn i mannsdominerte yrker. For hver hundrelapp en norsk mann tjener, sitter kvinnene i snitt igjen med 85 kroner. Her i Nordland tjener kvinner i snitt 107129 kroner i året mindre enn menn.

En utligning av lønnsforskjellene mellom kjønna er et viktig krav for et mer likestilt Norge, og har vært et tilbakevendende tema i lønnsoppgjørene de siste åra. Men det finnes flere virkemidler som kan bøte på skjeivheten og komme alle til gode. Et slikt virkemiddel er arbeidstidsforkorting.

Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes at kvinner er overrepresentert blant deltidsarbeiderne. Kvinner lønnes systematisk lavere enn menn gjennom utstrakt bruk av ufrivillig deltid. I varehandelen jobber 8 av 10 kvinner deltid, i følge tall fra Handel og Kontor. Rødt går derfor inn for å lovfeste retten til heltidsarbeid, og at deltidsarbeidere skal ha fortrinnsrett når nye stillinger skal besettes.

Det viktigste enkelttiltaket for å løse problemene rundt ufrivillig deltid og lønnsforskjellene, er sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Mange kvinner i deltidsstillinger jobber allerede rundt seks timer om dagen. Dermed legger jobben beslag på alle ukas dager og en har ikke mulighet til å ta en jobb til for å oppnå full lønn. Andre jobber i tunge yrker som gjør det umulig å arbeide fulltid ved siden av husarbeid, omsorgsoppgaver og annet ulønna arbeid som forventes av damer. Ved en arbeidstidsreform som innførte sekstimersdag ville disse kvinnene kunne jobba fulltid og fått ei lønn de kunne leve av.

Mange spør seg om ikke en slik reform er for kostbar. Vil ikke bedrifter i privat sektor protestere høylytt? Svaret er at alle private bedrifter som har hatt forsøk med sekstimersdag har valgt å beholde ordninga. Tine på Heimdal er et kroneksempel, der har til og med produktiviteten økt med 30 prosent etter at de ansatte fikk sekstimersdag. Et annet eksempel er Minera på Oppdal. Også der økte produksjonen og i tillegg forteller de ansatte om mer overskudd, mindre sjukdom og økt trivsel. Alle erfaringer med sekstimersdag har positive resultater å vise til. Derfor går Rødt nå i spissen for en landsomfattende kampanje for sekstimersdag. Vi vil reise forslag om forsøk med sekstimersdag i alle landets kommuner og fylker.

Som samfunnsreform vil en innføring av sekstimersdag koste, men det er fullt gjennomførbart uten store belastninger på norsk økonomi. Økonomer i Statistisk Sentralbyrå har regna ut at sekstimersdag fra 2020 vil redusere brutto nasjonalprodukt i 2050 med 5-10 prosent. Men da hører det med at de forventer at brutto nasjonalprodukt innen den tid har blitt dobbelt så stort som i dag. Det er en smal pris å betale for et likestilt og inkluderende arbeidsliv.

Publisert i Helgelands Blad, Avisa Nordland, Bladet Vesterålen, Vesterålens Avis, Brønnøysunds Avis og Vesterålen Online.

Se også Rødts kampanjeside om sekstimersdag

Lobbyistenes makt

2011-02-04T06:44:00.000-08:00

I sitt svar til mitt innlegg oppklarer LoVe Petro-direktør Ørjan Robertsen at han bare har spist middag med nordnorske politikere, og ikke betalt flybillettene deres. Med dette viser han at han enten misforstår mine argumenter eller at han genuint mener at det er en vesensforskjell mellom en flybillett og en middag.

Det er ikke den faktiske verdien på verken middager eller flybilletter som er poenget her. Jeg forsøker å sette fingeren på et generelt problem i energipolitikken, nemlig at lobbyister som LoVe Petro har større adgang til de politiske beslutningstakerne enn folkelige grasrotbevegelser. Dette ser vi en rekke eksempler på, blant annet den årlige Sanderstøl-konferansen der oljebransjen samler egne representanter, lobbyister og politikere bak lukkede dører. At det er enklere for Robertsen å skaffe seg adgang til politikerne enn det er for Folkeaskjonen er hevet over en hver tvil.

Robertsen framstiller sin iver etter en konsekvensutredning om oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja som et utslag av nyssgjerrighet og vitebegjær. Det er det selvsagt ikke. Robertsen ønsker en konsekvensutredning fordi han veit at det er det første nødvendige skrittet mot oljeboring. Det eneste Robertsen og jeg kan enes om er behovet for et styrka næringsliv og nye arbeidsplasser i nord. Jeg tror imidlertid at olja vil føre til færre, ikke flere, arbeidsplasser. Vi ser allerede i dag fiskere som blir kompensert for tapt fangst på grunn av seismikkskyting. Man trenger ingen kosekvensutredning for å slå fast at olja er en av de største produsentene av klimautslipp i Norge. Fisken er derimot en fornybar og miljøvennlig ressurs som kan vare evig hvis vi verner om den.

Les Robertsens innlegg og resten av debatten her

Skal vi la lobbyistene styre energipolitikken?

2011-01-26T15:11:00.000-08:00

I en uvanlig kritisk reportasje om de 16 ordførerne fra Lofoten og Vesterålen sin støtte til konsekvensutredning om oljevirksomhet utafor kysten, avslører NRK at ordførerne har fått betalt reiser og bespisning av oljeindustriens viktigste lobbyist i Nordland, Lo-Ve Petro.

Det synliggjør en grell kontrast mellom den pengesterke oljebransjen og den store folkebevegelsen mot oljeboring som har oppstått i nord. Folk flest har ikke oljebransjens muligheter til å spandere dyre middager eller eksklusive utflukter på politikerne for å sikre at deres argumenter blir hørt. At Lo-Ve Petro-sjef Ørjan Robertsen får delta på møtet mellom ordførerne og statsministeren, mens de kritiske røstene må stå på utsida med sitt budskap, vitner om et alvorlig demokratisk underskudd i norsk energipolitikk.

Styrkeforholdet mellom smilende oljelobbyister med løfter om nye arbeidsplasser og Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er ujevnt, og Folkeaksjonens oppslutning skyldes at de har lykkes i å vise at det ikke er mulig med sameksistens mellom olje og fisk, at oljevirksomhet faktisk kan føre til færre arbeidsplasser. Det er på tide å ta et oppgjør med forestillinga om at det som er bra for Statoil er bra for folk. Framtidas næringspolitikk må ha en miljøinnretning og i Nordland har vi allerede en stor næring bygget på fornybare ressurser og miljøvennlig drift, nemlig fiskeriene.

Regjeringen leter nå febrilsk etter løsninger som kan redde det rødgrønne samarbeidet og samtidig tilfredsstille en innflytelsesrik og profitthungrig oljeindustri. En av løsningene som diskuteres er at Lofoten og Vesterålen fredes midlertidig, men at en åpner området som grenser opp til den nye delelinjen i Barentshavet. Å omtale et slikt vedtak som et kompromiss er fullstendig misforstått. Det er ikke som om det er mindre miljøfiendtlig eller risikobelagt å bore etter olje i Barentshavet enn utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dersom det åpnes for boring i Barentshavet viser det at regjeringen slett ikke tar klimaproblemene på alvor og at de setter kortsiktig økonomisk gevinst foran helt grunnleggende miljøhensyn.

Alle forstår at det ikke er mulig å stoppe norsk oljeproduksjon i morra. Men hvis vi skal ta vårt ansvar for klimakuttene på alvor er det tvingende nødvendig med endringer i norsk energipolitikk. Rødt ønsker en kontrollert nedtrapping av oljeproduksjonen, først og fremst ved å ikke åpne nye felt for prøveboring og utvinning. I stedet bør en effektivisere dagens energiproduksjon ved å ruste opp eksisterende vannkraftverk og bytte ut gamle turbiner. Det er lønnsomt, og krever ikke nye naturinngrep. I tillegg må det satses tungt på fornybar energi, blant annet på solenergi der Norge er verdensledende i teknologiutviklinga.

Publisert i Klassekampen, Helgelands Blad, Vesterålens Avis, Bladet Vesterålen og Fremover.

De stemmeløses stemme

2011-01-14T05:23:00.000-08:00

Torsdag demonstrerte tusenvis av mennesker over hele Norge mot arrestasjonen og den varslede utkastelsen av tjuefem år gamle Maria Amelie. Hun kom til Norge som sekstenåring og har levd hele sitt voksne liv her.

Maria Amelie har tatt en mastergrad i teknologi og vitenskap og har norsk kjæreste. Amelie ble kjent da hun ga ut boka “Ulovlig norsk” om det å leve som papirløs flyktning. Paradoksalt nok ble jenta Utlendingsnemda vil kaste ut kåret til Årets nordmann 2010 av avisa Ny Tid.

Maria Amelie er ikke noe unikt tilfelle. Ingen veit hvor mange mennesker som lever som papirløse i Norge, uten arbeidstillatelse eller sosiale rettigheter. Det som skiller Amelie fra de fleste andre papirløse flyktninger er at hun er svært ressurssterk og har et stort nettverk av mennesker som bryr seg om henne. En annen faktor som gjør Amelie spesiell er at hun sto fram og ga de papirløse en stemme. Det skulle koste henne dyrt. Når politiets utlendingsenhet valgte å slå til og arrestere Amelie i en pause mens hun holder foredrag om det å leve som papirløs, ja da tok de fra de papirløse deres siste lille rest av rettssikkerhet. Denne gruppen kan ikke lenger ytre seg offentlig om sin situasjon, fordi det medfører fare for arrestasjon og tvangsretur til krig, fattigdom og nød.

Maria Amelie har blitt et symbol på en rettsløs gruppe i det norske samfunnet. Nettopp derfor ville de sjelløse byråkratene i Utlendingsnemda bruke henne for å statuere et eksempel. De så sitt snitt til å kvitte seg med en kritiker, en av få som har våget å heve stemmen og fortelle om livet som papirløs. Statsminister Stoltenberg mener at avgjørelsen om å kaste ut Amelie er rettferdig og at det er et spørsmål om likebehandling. Jeg er enig med Statsminister Jens Stoltenberg om at vi skal etterstrebe prinsippet om likhet for loven. Men hvordan statsministeren kan mene at avgjørelsen om å kaste ut Amelie er rettferdig forstår jeg ikke. At vi er enige om likhet for loven betyr bare at det finnes flere tilfeller der Norge kaster ut mennesker som burde fått bli i Norge. Norges befolkning har sagt klart i fra de siste dagene: Hvis det er loven som hindrer Maria Amelie å bli i Norge, så må loven endres. Rødt går derfor inn for en amnestiordning for papirløse som har levd i Norge i mer enn fem år.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om norsk asyl- og flyktningpolitikk. Norge får årlig kritikk for å bryte FNs barnekonvensjon og for ikke å følge Høykommissæren for flyktninger sine anbefalinger. At vi som et av verdens rikeste land ikke tar vår del av ansvaret for mennesker i nød, har ikke noe rettferdig ved seg. Det er skammelig og Jens Stoltenberg vil gå inn i historien som statsmannen som tok livet av den norske humanismen.

Publisert i Ny Tid, Avisa Nordland, Helgelands Blad, Rana Blad, Bladet Vesterålen, Fremover og Vesterålen Online.

Barnehageforslag katastrofalt for Nordland

2010-11-03T05:24:00.000-07:00

Regjeringen vil framover gi kommuner med høyt utdanningsnivå mer penger til barnehage enn de med lavt utdanningsnivå. I Rødt frykter vi følgene dette vil få for Nordland fylke.

Forslaget om å fordele penger til barnehage utifra utdanningsnivå vil få katastrofale følger for et fylke som Nordland. Det er både distriktsfiendtlig og usosialt. Bakgrunnen for forslaget er en analyse som viser at det i kommuner med høyt utdanningsnivå er flere som etterspør barnehageplass. Denne analysen er feilslått og tallmaterialet er ikke tilstrekkelig. Det er ikke utdannelsen, men hva en gjør på dagtid, som bestemmer behovet for at noen passer på barna dine. Regjeringen synes å tro at alminnelige arbeidsfolk ikke trenger barnehageplass. I virkeligheten er det snarere tvert i mot.

Nordland er et av de fremste eksemplene på hvordan forslaget vil ramme urettferdig. I Nordland har vi generelt et lavt utdanningsnivå. I kommuner som Andøy eller Herøy er nivået lavt også til Nordland å være. Disse kommunene kan nå bli tvunget til å kutte i andre velferdstilbud hvis de skal opprettholde et anstendig barnehagetilbud.

Med denne ordningen vil de lavest utdannede risikere å måtte betale mye mer for barnehageplass enn folk med høy utdanning. Dette er grov forskjellsbehandling og en politikk for å sementere dagens forhold som allerede bærer preg av urettferdig fordeling.

Aftenposten: Arbeiderkommuner får mindre til barn
Avisa Nordland: - Katastrofalt for Nordland
Lofottidende: – Katastrofalt for Nordland
Fremover: – Katastrofalt for Nordland

Nordlandsk boikott av Israel

2010-06-08T05:27:00.000-07:00

Mandag 31. mai bordet israelske soldater de internasjonale humanitære skipene i Gaza Freedom Floatilla på vei til Gaza med nødhjelp. Ni av flåtens deltakere ble drept og flere titalls ble såret. Dette er bare ett av angrepene Israel de siste årene har gjennomført mot palestinere eller mot mennesker som forsøker å hjelpe palestinerne i deres kamp mot den blokaden Israel utsetter dem for.

Det er bare litt over et år siden den israelske hæren bombet Gazastripen og drepte nesten 1500 mennesker. Mange av dem kvinner og barn.

De siste årene har den israelske okkupasjonen av Palestina tiltatt i styrke. Blokaden av Gaza fører til at mennesker sultes ut eller dør av mangel av enkle medisiner. Gaza Freedom Floatilla forsøkte å bøte på de humanitære lidelsene ved å bryte blokaden med skip fulle av papir til å gjennomføre eksamen, medisiner, mat og utstyr til å starte gjenoppbyggingen av det utbomba Gaza.

Alle nylige forsøk på diplomati har blitt avfeid av israelske myndigheter. Den israelske staten bryter systematisk og bevisst internasjonal lovgivning. Fordømmelsene fra FN og andre internasjonale organer har blitt rein rutine for israelerne. Slike fordømmelser får ingen praktiske konsekvenser, og overgrepene mot den palestinske sivilbefolkningen fortsetter. Dette er en uholdbar situasjon som vi alle bærer et ansvar for. Den desperate situasjonen til innbyggerne på Gaza krever nye tiltak som kan presse Israel til å oppheve blokaden mot Gaza og respektere internasjonal lov.

Rødt Nordland mener at boikott av Israel vil være den mest effektive måten å øve press mot Israel og presse landet til å endre sin politikk overfor palestinerne. Dette er et standpunkt som deles av stadig flere politiske krefter, deriblant AUF, Senterungdommen, SV, SU og dessuten internasjonale størrelser som den sør-afrikanske erkebiskopen og apartheid-motstanderen Desmond Tutu.

Også Palestinerne selv ber om boikott. I 2005 skrev over 170 palestinske organisasjoner under på et opprop for boikott, tilbaketrekking av investeringer og sanksjoner mot Israel. Over 50 organisasjoner fra det palestinske samfunnet har sluttet seg til den palestinske kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel.

Med bakgrunn i dette vil jeg stille følgende spørsmål til fylkesrådet:

1. Vil fylkesrådet støtte arbeidet for å få til en effektiv forbrukerboikott av israelske produkter, og oppfordre fylkets befolkning til å slutte opp om en slik boikott inntil Israel har opphevet blokaden av Gaza?

2. Vil fylkesrådet sørge for at fylkeskommunale etater, bedrifter og virksomheter ikke kjøper produkter fra Israel eller fra de israelske bosetningene på okkupert jord og heller ikke inngår i noen form for økonomisk samarbeid med israelske selskaper eller produsenter inntil Israel har opphevet blokaden av Gaza?

3. Vil fylkesrådet sørge for at Nordland Fylkeskommune ikke samarbeider med Israelske politikere som støtter okkupasjonen og blokaden av palestinske områder eller med akademiske institusjoner som bidrar til Israelsk militærvesen?

Helgeland Arbeiderblad: Ber om Israel-boikott

Rødt sikra russen gratis buss

2010-05-10T05:25:00.000-07:00

Etter å ha fått idé og påtrykk fra Nordland Rød Ungdom stilte Rødt i april et privat forslag i fylkestinget i om at all russ i fylket skal få reise gratis med buss i russetida. Og forslaget blei vedtatt!

Etter overraskende rask behandlingstid sa fylkesrådet 7. mai ja til dette tiltaket. Jeg er veldig fornøyd med at Rødt fikk gjennomslag for denne saken. For det første er det et viktig skritt for å forhindre ulykker i russetida, både i forhold til fyllekjøring og påkjørsler. For det andre kan erfaringene fra dette eksperimentet bli det første skrittet mot at all ungdom skal få gratis buss.

Helgeland Arbeiderblad: Gratis buss til russen
Vesterålen online: Buss til russ
Nrk Nordland: Russen får gratis buss
Radio Lødingen: Gratis buss

Penger, makt og likestilling

2010-03-08T05:26:00.000-08:00

Det har blitt et årlig rituale i den offentlige debatten å evaluere stoda i likestillingskampen når det nærmer seg kvinnedagen 8. mars. Nesten hver gang åpnes debattene med spørsmålet om likestillinga kanskje har gått for langt.

Som fylkespolitiker har man imidlertid tilgang til tall og harde fakta som skiller seg kvalitativt fra synsinga som preger den øvrige kjønnsdebatten. Her er den mørke sannheten om hvordan det står til med likestillinga i Nordland.

Fylkeskommunen har utarbeidet et samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i Nordland. På noen få områder viser dette regnskapet positive tendenser som forteller om en utvikling der kvinner får makt og innflytelse på linje med menn.

Enkelte av oppstillingene viser en jevn fordeling mellom kjønnene. Men i alle oppstillingene som preges av skjeivhet er det kvinnene som kommer dårligst ut av det.

Kjønnssammensetninga på fylkestinget er av få eksempler på områder der vi er noenlunde likestilt. Vi er 51% kvinner og 49% menn, altså nærmest delt på midten. Men vi skal ikke lenger enn til kommunenivå før kvinner begynner å miste makt.

I kommunestyrene i Nordland er bare 37% av de folkevalgte kvinner. Av fylkets rådmenn er bare 16% kvinner mot 84% menn. Blant ordførerne står det enda dårligere til: 11% kvinner mot 89% menn.

Hva kommer dette av? Er det slik at kvinner er mindre interessert i makt og prestisje enn menn? Jeg tror ikke det. Årsakene til denne skjeivheten ligger i hvordan vi betrakter og organiserer samfunnet vårt.

Det er fortsatt slik at kvinner i større grad enn menn forventes å bruke mer tid på barn og gjøre mer av det usynlige gratisarbeidet vi kjenner som husarbeid. Denne tilsynelatende uskyldige forventninga om at det er naturlig at damer gjør mer husarbeid enn menn er dypt rotfesta i norsk kultur. Men den logiske konsekvensen er at kvinner får mindre tid og overskudd til politisk arbeid.

Slik får denne formen for usynlig diskriminering et målbart utslag. Et utslag som innebærer en svært udemokratisk skjeivhet mellom kjønnene. Politisk makt er altså mannsdominert.

Hva så med arbeidslivet? Der finnes det jo en rekke reguleringer og tiltak for å fremme kjønnsutgjevning! Mulig det, men tallenes tale er klar. Blant daglige ledere er bare 20% kvinner, blant styreledere bare 15,5%. Og urovekkende 91% av gründerne i nyetablerte selskap er menn med bare 9% kvinner på den andre siden.

Likevel er det tallene som beskriver lønnsforskjellen som er mest oppsiktsvekkende. I Nordland fylke tjener kvinner i snitt 107129 kroner mindre i året enn menn. Og det på tross av alt gratisarbeidet som gjøres innenfor hjemmets fire vegger! Denne økonomiske skjeivheten er en av de klareste indikatorene på at likestillinga ikke har kommet langt nok.

Siden disse tallene er noe alle politikerne på fylkestinget er kjent med bør Nordland være godt rustet til å ta fatt på likestillingsarbeidet i tiden framover. Likestilling kan ikke oppnås over natta, det kan ikke vedtas, men må formes gjennom mange små og store skritt over tid.

Men vi må våge å bruke de metodene vi veit fungerer der likestillinga har dårligst kår. Viktigst er det at vi klarer å bruke tall som de jeg har referert politisk, som grunnlag for reformering av samfunnet. For det er samfunnet, det store fellesskapet, som har størst interesse av å oppnå et mer likestilt samfunn.

Gratulerer med dagen, damer!

Publisert i Avisa Nordland, Helgelands Blad, Bladet Vesterålen, Vesterålens Avis, Fremover og Vesterålen Online.

Ulydighet på miljøets vegne

2010-02-05T05:31:00.000-08:00

Tirsdag kveld ble jeg arrestert og bøtelagt sammen med ni andre aksjonister fra Natur og Ungdom etter en aksjon mot Sanderstøl-konferansen på Holmenkollen i Oslo.

I etterkant har jeg fått voldsomt mange positive tilbakemeldinger fra nordlendinger, men enkelte spør også hvordan sivil ulydighet harmonerer med arbeidet som folkevalgt. Derfor ønsker jeg å forklare hvorfor jeg og mange med meg anser det som nødvendig å ta sterke midler i bruk i denne spesielle saken.

Sanderstøl-konferansen er den norske oljebransjens årlige konferanse der de samler egne representanter, lobbyister og politikere. Konferansen er lukket og og det er utelukkende bransjen som avgjør hvem som får komme. På denne måten tilegner bransjen seg en særegen tilgang til beslutningstakerne, politikerne. Andre viktige samfunnsaktører som for eksempel miljøbevegelsen og lokalpolitikere blir ekskludert. Konferansen brukes til å legge strategien for en profitthungrig oljebransje som ønsker å drive fortsatt rovdrift på norsk natur og våre felles ressurser uforstyrret. Få, hvis noen, politiske spørsmål i Norge lider under et like stort demokratisk underskudd som spørsmålet om petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

Miljøsaken er på alvor på vei tilbake på den politiske dagsorden. Over hele verden vokser miljøorganisasjonene som reaksjon på politikernes famlende utilstrekkelighet. Også i Nord-Norge har vi sett framveksten av en ny folkebevegelse gjennom organisasjonen Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljeboring i nord truer uvurderlige fornybare ressurser i fylket vårt. Planene om oljeboring er miljøfiendlige, usosiale og et klassisk eksempel på profittjag versus menneskelige hensyn. Vi disponerer verdens siste store torskebestand. Det er galskap å risikere å ødelegge den.

Stadig færre kjøper dessuten argumentene om en boom i arbeidsplasser. Vi veit bedre – arbeidsplassene ville hovedsaklig havnet i Stavanger og på Østlandet. Nordnorges framtid skapes i dag. Jeg er en av dem som tror og håper på en landsdel med økonomisk, sosial og kulturell vekst i framtida. Og det er grunnlag for en ny, fornybar industri i nord. REC i Glomfjord som produserer solceller og Ruukki Profiler på Mo som produserer deler til vindmøller er eksempler å slik indusrti. Nord-Norge har mulighet til å bli en pioner av verdensstørrelse innenfor ny, miljøvennlig produksjon. Det handler bare om politisk vilje til å satse på denne typen næringsvirksomhet.

Som folkevalgt har jeg et særlig ansvar for å slåss for velgernes interesser i tråd med Rødts program. En skulle jo tro at vi som er valgte politikere i Nordland ville bli tatt med på råd når Nord-Norges framtid avgjøres, men det er dessverre ikke tilfelle. Gjennom sivil ulydighetsaksjonen mot Sanderstølen-konferansen har nordnorske ungdommer tatt tilbake litt av innflytelsen over vår felles framtid som den maktarrogante oljeindustrien har fratatt oss. Den moralske seieren har vi allerede vunnet. Men skal vi vinne kampen for miljøet må enda flere bli med i folkebevegelsen mot forurensende petroleumsvirksomhet.

Publisert i Avisa Nordland, Helgelands Blad, Bladet Vesterålen og Vesterålen Online.

Kommunesammenslåing er ikke magi

2009-09-08T05:38:00.000-07:00

Nrk Nordland meldte 8.september at Ivar Kristiansen fra Høyre står i spissen for krav om sammenslåtte og sentraliserte kommuner. Han mener større kommuner er den eneste løsning for å sørge for et skikkelig tjenestetilbud i Nordland. Og dit vil han komme med tvang. Jeg mener han tar feil.

Det er helt klart at norske kommuner sliter i motbakke for tida. Økonomien er elendig og fraflytting truer bosettinga. Spesielt gjelder dette kommuner i Nordland. Av de 42 kommunene som idag står på den såkalte ROBEK-lista er hele 10 av dem i Nordland. Men er det størrelsene på kommunene som er problemet?

Statistisk sentralbyrå har meldt at norske kommuner i 2008 hadde et samlet underskudd på 20,7 mrd kr. Dette underskuddet går ut over ungenes skolehverdag, helsetjenestene til sjuke og veiene i kommunene. Alt dette er oppgaver kommunene er lovpålagt å utføre.

Det er klart at der det er muligheter for samarbeid om tjenester over kommunegrensene kan det gjøres, og mange steder blir det allerede gjort. Flere kommuner deler kommunelege, skole eller barnehager.

Træna er en av de aller minste kommunene i landet når det gjelder innbyggertall. Likevel er det en kommune med enorm verdiskaping og vekst. Å slå Træna sammen med nabokommuner vil bare føre til større avstander til en del tjenester, og til de som sitter med makta.

Vi i Rødt mener det er underskuddet og den statlig styrte underfinansieringen av kommunesektoren man må til livs, ikke de små kommunene. Derfor mener vi at kommunene umiddelbart må få minimum 10 mrd ekstra i overføringer fra staten.

Rødt sier nei til tvang og ja til lokal styring. Det betyr at sammenslåing av kommuner må bestemmes av kommunenes innbyggere. Ikke byråkrater i Oslo. De skal heller ikke tvinges til sammenslåing på grunn av økonomisk sulteforing.

EUs postdirektiv: Dyrt, dårlig og distriktsfiendtlig

2009-07-22T05:42:00.000-07:00

Det pågår nå en strid om hvorvidt Norge skal benytte seg av retten i EØS-avtalen for å stoppe EUs tredje postdirektiv. Rødt går inn for veto mot direktivet.

Postdirektivet til EU vil blant annet medføre at Posten Norge ikke lenger vil ha enerett på å levere brev inntil 50 gram. Dermed vil det være fri konkurranse om å levere post. Resultatet vil bli dårligere service, lavere kvalitet og dårligere vilkår for de ansatte. Ingen konkurrenter vil tilby landsdekkende distribusjon eller omdeling 6 dager i uka fordi kostnadene blir for store.

Brev i distrikts-Norge kan få en porto opp til 10 ganger høyere enn i de store byene. Posten vil ikke lenger bli levert hver dag til det store flertallet, halvparten vil få den annenhver dag og ingen får post på lørdager – hvis de ikke betaler ekstra for det. Dagens krav om at minst 85 % av prioriterte brev skal leveres dagen etter innlevering innenlands vil ikke bli opprettholdt. Dette vil svekke grunnlaget for næringsliv, arbeidsplasser og bosetting i distriktene.

For de postansatte vil dette medføre overgang til deltidsstillinger for å utnytte arbeidskraften maksimalt og mest mulig fleksibelt. Det vil bli mindre fast arbeidstid fordi den blir tilpasset variasjonen i postvolumet. Erfaringer viser at dette medfører sterk økning av sykefraværet og økte utgifter som overføres til samfunnet og skattebetalerne.

Store internasjonale post- og logistikkselskap angriper nasjonale postmarked allerede. Nederlandske TNT og Deutsche Post konkurrerer i hjemlandene gjennom datterselskap med uorganisert arbeidskraft og uten tariffavtale, pensjonsordning eller ferielønn. Lønnsnivået er under halvparten eller tredjeparten av det vanlige postansette tjener. Fri konkurranse i postsektoren gir sosial dumping og svekker faglige rettigheter i likhet med Tjenestedirektivet. I dag sikrer enhetsportoen at et brev koster like mye enten du sender det i sentrale strøk eller i distriktene. Det er fullstendig feil når en del politikere og markedsliberalister hevder at posttjenestene både blir billigere og bedre i et liberalisert marked.

”Hvis man har den forventning at service overfor den alminnelige borger blir bedre av en liberalisering, så tror jeg at man er på vei til en ubehagelig overraskelse”, sa administrerende direktør i Post Danmark om dette for et års tid siden. Etter at finanskrisa slo til i fjor høst burde det være innlysende at dette direktivet må stoppes. Postomdeling må selvsagt organiseres ut fra samfunnshensyn og ikke ut fra konkurranse og lønnsomhet. I Rødt mener vi at Posten skal gå med posten, ikke med overskudd. Som 1. kandidat for Rødt Nordland støtter jeg kravet om at regjeringa bruker reservasjonsretten i EØS-avtalen og nedlegger veto mot Postdirektivet.