Arbeidsliv, likestilling og sekstimersdag

Lønnsnivåene i kvinnedominerte yrker er generelt lavere enn i mannsdominerte yrker. For hver hundrelapp en norsk mann tjener, sitter kvinnene i snitt igjen med 85 kroner. Her i Nordland tjener kvinner i snitt 107129 kroner i året mindre enn menn.

En utligning av lønnsforskjellene mellom kjønna er et viktig krav for et mer likestilt Norge, og har vært et tilbakevendende tema i lønnsoppgjørene de siste åra. Men det finnes flere virkemidler som kan bøte på skjeivheten og komme alle til gode. Et slikt virkemiddel er arbeidstidsforkorting.

Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes at kvinner er overrepresentert blant deltidsarbeiderne. Kvinner lønnes systematisk lavere enn menn gjennom utstrakt bruk av ufrivillig deltid. I varehandelen jobber 8 av 10 kvinner deltid, i følge tall fra Handel og Kontor. Rødt går derfor inn for å lovfeste retten til heltidsarbeid, og at deltidsarbeidere skal ha fortrinnsrett når nye stillinger skal besettes.

Det viktigste enkelttiltaket for å løse problemene rundt ufrivillig deltid og lønnsforskjellene, er sekstimers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Mange kvinner i deltidsstillinger jobber allerede rundt seks timer om dagen. Dermed legger jobben beslag på alle ukas dager og en har ikke mulighet til å ta en jobb til for å oppnå full lønn. Andre jobber i tunge yrker som gjør det umulig å arbeide fulltid ved siden av husarbeid, omsorgsoppgaver og annet ulønna arbeid som forventes av damer. Ved en arbeidstidsreform som innførte sekstimersdag ville disse kvinnene kunne jobba fulltid og fått ei lønn de kunne leve av.

Mange spør seg om ikke en slik reform er for kostbar. Vil ikke bedrifter i privat sektor protestere høylytt? Svaret er at alle private bedrifter som har hatt forsøk med sekstimersdag har valgt å beholde ordninga. Tine på Heimdal er et kroneksempel, der har til og med produktiviteten økt med 30 prosent etter at de ansatte fikk sekstimersdag. Et annet eksempel er Minera på Oppdal. Også der økte produksjonen og i tillegg forteller de ansatte om mer overskudd, mindre sjukdom og økt trivsel. Alle erfaringer med sekstimersdag har positive resultater å vise til. Derfor går Rødt nå i spissen for en landsomfattende kampanje for sekstimersdag. Vi vil reise forslag om forsøk med sekstimersdag i alle landets kommuner og fylker.

Som samfunnsreform vil en innføring av sekstimersdag koste, men det er fullt gjennomførbart uten store belastninger på norsk økonomi. Økonomer i Statistisk Sentralbyrå har regna ut at sekstimersdag fra 2020 vil redusere brutto nasjonalprodukt i 2050 med 5-10 prosent. Men da hører det med at de forventer at brutto nasjonalprodukt innen den tid har blitt dobbelt så stort som i dag. Det er en smal pris å betale for et likestilt og inkluderende arbeidsliv.

Publisert i Helgelands Blad, Avisa Nordland, Bladet Vesterålen, Vesterålens Avis, Brønnøysunds Avis og Vesterålen Online.

Se også Rødts kampanjeside om sekstimersdag

Lobbyistenes makt

I sitt svar til mitt innlegg oppklarer LoVe Petro-direktør Ørjan Robertsen at han bare har spist middag med nordnorske politikere, og ikke betalt flybillettene deres. Med dette viser han at han enten misforstår mine argumenter eller at han genuint mener at det er en vesensforskjell mellom en flybillett og en middag.

Det er ikke den faktiske verdien på verken middager eller flybilletter som er poenget her. Jeg forsøker å sette fingeren på et generelt problem i energipolitikken, nemlig at lobbyister som LoVe Petro har større adgang til de politiske beslutningstakerne enn folkelige grasrotbevegelser. Dette ser vi en rekke eksempler på, blant annet den årlige Sanderstøl-konferansen der oljebransjen samler egne representanter, lobbyister og politikere bak lukkede dører. At det er enklere for Robertsen å skaffe seg adgang til politikerne enn det er for Folkeaskjonen er hevet over en hver tvil.

Robertsen framstiller sin iver etter en konsekvensutredning om oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja som et utslag av nyssgjerrighet og vitebegjær. Det er det selvsagt ikke. Robertsen ønsker en konsekvensutredning fordi han veit at det er det første nødvendige skrittet mot oljeboring. Det eneste Robertsen og jeg kan enes om er behovet for et styrka næringsliv og nye arbeidsplasser i nord. Jeg tror imidlertid at olja vil føre til færre, ikke flere, arbeidsplasser. Vi ser allerede i dag fiskere som blir kompensert for tapt fangst på grunn av seismikkskyting. Man trenger ingen kosekvensutredning for å slå fast at olja er en av de største produsentene av klimautslipp i Norge. Fisken er derimot en fornybar og miljøvennlig ressurs som kan vare evig hvis vi verner om den.

Les Robertsens innlegg og resten av debatten her

Skal vi la lobbyistene styre energipolitikken?

I en uvanlig kritisk reportasje om de 16 ordførerne fra Lofoten og Vesterålen sin støtte til konsekvensutredning om oljevirksomhet utafor kysten, avslører NRK at ordførerne har fått betalt reiser og bespisning av oljeindustriens viktigste lobbyist i Nordland, Lo-Ve Petro.

Det synliggjør en grell kontrast mellom den pengesterke oljebransjen og den store folkebevegelsen mot oljeboring som har oppstått i nord. Folk flest har ikke oljebransjens muligheter til å spandere dyre middager eller eksklusive utflukter på politikerne for å sikre at deres argumenter blir hørt. At Lo-Ve Petro-sjef Ørjan Robertsen får delta på møtet mellom ordførerne og statsministeren, mens de kritiske røstene må stå på utsida med sitt budskap, vitner om et alvorlig demokratisk underskudd i norsk energipolitikk.

Styrkeforholdet mellom smilende oljelobbyister med løfter om nye arbeidsplasser og Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er ujevnt, og Folkeaksjonens oppslutning skyldes at de har lykkes i å vise at det ikke er mulig med sameksistens mellom olje og fisk, at oljevirksomhet faktisk kan føre til færre arbeidsplasser. Det er på tide å ta et oppgjør med forestillinga om at det som er bra for Statoil er bra for folk. Framtidas næringspolitikk må ha en miljøinnretning og i Nordland har vi allerede en stor næring bygget på fornybare ressurser og miljøvennlig drift, nemlig fiskeriene.

Regjeringen leter nå febrilsk etter løsninger som kan redde det rødgrønne samarbeidet og samtidig tilfredsstille en innflytelsesrik og profitthungrig oljeindustri. En av løsningene som diskuteres er at Lofoten og Vesterålen fredes midlertidig, men at en åpner området som grenser opp til den nye delelinjen i Barentshavet. Å omtale et slikt vedtak som et kompromiss er fullstendig misforstått. Det er ikke som om det er mindre miljøfiendtlig eller risikobelagt å bore etter olje i Barentshavet enn utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dersom det åpnes for boring i Barentshavet viser det at regjeringen slett ikke tar klimaproblemene på alvor og at de setter kortsiktig økonomisk gevinst foran helt grunnleggende miljøhensyn.

Alle forstår at det ikke er mulig å stoppe norsk oljeproduksjon i morra. Men hvis vi skal ta vårt ansvar for klimakuttene på alvor er det tvingende nødvendig med endringer i norsk energipolitikk. Rødt ønsker en kontrollert nedtrapping av oljeproduksjonen, først og fremst ved å ikke åpne nye felt for prøveboring og utvinning. I stedet bør en effektivisere dagens energiproduksjon ved å ruste opp eksisterende vannkraftverk og bytte ut gamle turbiner. Det er lønnsomt, og krever ikke nye naturinngrep. I tillegg må det satses tungt på fornybar energi, blant annet på solenergi der Norge er verdensledende i teknologiutviklinga.

Publisert i Klassekampen, Helgelands Blad, Vesterålens Avis, Bladet Vesterålen og Fremover.

De stemmeløses stemme

Torsdag demonstrerte tusenvis av mennesker over hele Norge mot arrestasjonen og den varslede utkastelsen av tjuefem år gamle Maria Amelie. Hun kom til Norge som sekstenåring og har levd hele sitt voksne liv her.

Maria Amelie har tatt en mastergrad i teknologi og vitenskap og har norsk kjæreste. Amelie ble kjent da hun ga ut boka “Ulovlig norsk” om det å leve som papirløs flyktning. Paradoksalt nok ble jenta Utlendingsnemda vil kaste ut kåret til Årets nordmann 2010 av avisa Ny Tid.

Maria Amelie er ikke noe unikt tilfelle. Ingen veit hvor mange mennesker som lever som papirløse i Norge, uten arbeidstillatelse eller sosiale rettigheter. Det som skiller Amelie fra de fleste andre papirløse flyktninger er at hun er svært ressurssterk og har et stort nettverk av mennesker som bryr seg om henne. En annen faktor som gjør Amelie spesiell er at hun sto fram og ga de papirløse en stemme. Det skulle koste henne dyrt. Når politiets utlendingsenhet valgte å slå til og arrestere Amelie i en pause mens hun holder foredrag om det å leve som papirløs, ja da tok de fra de papirløse deres siste lille rest av rettssikkerhet. Denne gruppen kan ikke lenger ytre seg offentlig om sin situasjon, fordi det medfører fare for arrestasjon og tvangsretur til krig, fattigdom og nød.

Maria Amelie har blitt et symbol på en rettsløs gruppe i det norske samfunnet. Nettopp derfor ville de sjelløse byråkratene i Utlendingsnemda bruke henne for å statuere et eksempel. De så sitt snitt til å kvitte seg med en kritiker, en av få som har våget å heve stemmen og fortelle om livet som papirløs. Statsminister Stoltenberg mener at avgjørelsen om å kaste ut Amelie er rettferdig og at det er et spørsmål om likebehandling. Jeg er enig med Statsminister Jens Stoltenberg om at vi skal etterstrebe prinsippet om likhet for loven. Men hvordan statsministeren kan mene at avgjørelsen om å kaste ut Amelie er rettferdig forstår jeg ikke. At vi er enige om likhet for loven betyr bare at det finnes flere tilfeller der Norge kaster ut mennesker som burde fått bli i Norge. Norges befolkning har sagt klart i fra de siste dagene: Hvis det er loven som hindrer Maria Amelie å bli i Norge, så må loven endres. Rødt går derfor inn for en amnestiordning for papirløse som har levd i Norge i mer enn fem år.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om norsk asyl- og flyktningpolitikk. Norge får årlig kritikk for å bryte FNs barnekonvensjon og for ikke å følge Høykommissæren for flyktninger sine anbefalinger. At vi som et av verdens rikeste land ikke tar vår del av ansvaret for mennesker i nød, har ikke noe rettferdig ved seg. Det er skammelig og Jens Stoltenberg vil gå inn i historien som statsmannen som tok livet av den norske humanismen.

Publisert i Ny Tid, Avisa Nordland, Helgelands Blad, Rana Blad, Bladet Vesterålen, Fremover og Vesterålen Online.

Barnehageforslag katastrofalt for Nordland

Regjeringen vil framover gi kommuner med høyt utdanningsnivå mer penger til barnehage enn de med lavt utdanningsnivå. I Rødt frykter vi følgene dette vil få for Nordland fylke.

Forslaget om å fordele penger til barnehage utifra utdanningsnivå vil få katastrofale følger for et fylke som Nordland. Det er både distriktsfiendtlig og usosialt. Bakgrunnen for forslaget er en analyse som viser at det i kommuner med høyt utdanningsnivå er flere som etterspør barnehageplass. Denne analysen er feilslått og tallmaterialet er ikke tilstrekkelig. Det er ikke utdannelsen, men hva en gjør på dagtid, som bestemmer behovet for at noen passer på barna dine. Regjeringen synes å tro at alminnelige arbeidsfolk ikke trenger barnehageplass. I virkeligheten er det snarere tvert i mot.

Nordland er et av de fremste eksemplene på hvordan forslaget vil ramme urettferdig. I Nordland har vi generelt et lavt utdanningsnivå. I kommuner som Andøy eller Herøy er nivået lavt også til Nordland å være. Disse kommunene kan nå bli tvunget til å kutte i andre velferdstilbud hvis de skal opprettholde et anstendig barnehagetilbud.

Med denne ordningen vil de lavest utdannede risikere å måtte betale mye mer for barnehageplass enn folk med høy utdanning. Dette er grov forskjellsbehandling og en politikk for å sementere dagens forhold som allerede bærer preg av urettferdig fordeling.

• Aftenposten: Arbeiderkommuner får mindre til barn
• Avisa Nordland: - Katastrofalt for Nordland
• Lofottidende: – Katastrofalt for Nordland
• Fremover: – Katastrofalt for Nordland

Nordlandsk boikott av Israel

Mandag 31. mai bordet israelske soldater de internasjonale humanitære skipene i Gaza Freedom Floatilla på vei til Gaza med nødhjelp. Ni av flåtens deltakere ble drept og flere titalls ble såret. Dette er bare ett av angrepene Israel de siste årene har gjennomført mot palestinere eller mot mennesker som forsøker å hjelpe palestinerne i deres kamp mot den blokaden Israel utsetter dem for.

Det er bare litt over et år siden den israelske hæren bombet Gazastripen og drepte nesten 1500 mennesker. Mange av dem kvinner og barn.

De siste årene har den israelske okkupasjonen av Palestina tiltatt i styrke. Blokaden av Gaza fører til at mennesker sultes ut eller dør av mangel av enkle medisiner. Gaza Freedom Floatilla forsøkte å bøte på de humanitære lidelsene ved å bryte blokaden med skip fulle av papir til å gjennomføre eksamen, medisiner, mat og utstyr til å starte gjenoppbyggingen av det utbomba Gaza.

Alle nylige forsøk på diplomati har blitt avfeid av israelske myndigheter. Den israelske staten bryter systematisk og bevisst internasjonal lovgivning. Fordømmelsene fra FN og andre internasjonale organer har blitt rein rutine for israelerne. Slike fordømmelser får ingen praktiske konsekvenser, og overgrepene mot den palestinske sivilbefolkningen fortsetter. Dette er en uholdbar situasjon som vi alle bærer et ansvar for. Den desperate situasjonen til innbyggerne på Gaza krever nye tiltak som kan presse Israel til å oppheve blokaden mot Gaza og respektere internasjonal lov.

Rødt Nordland mener at boikott av Israel vil være den mest effektive måten å øve press mot Israel og presse landet til å endre sin politikk overfor palestinerne. Dette er et standpunkt som deles av stadig flere politiske krefter, deriblant AUF, Senterungdommen, SV, SU og dessuten internasjonale størrelser som den sør-afrikanske erkebiskopen og apartheid-motstanderen Desmond Tutu.

Også Palestinerne selv ber om boikott. I 2005 skrev over 170 palestinske organisasjoner under på et opprop for boikott, tilbaketrekking av investeringer og sanksjoner mot Israel. Over 50 organisasjoner fra det palestinske samfunnet har sluttet seg til den palestinske kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel.

Med bakgrunn i dette vil jeg stille følgende spørsmål til fylkesrådet:

1. Vil fylkesrådet støtte arbeidet for å få til en effektiv forbrukerboikott av israelske produkter, og oppfordre fylkets befolkning til å slutte opp om en slik boikott inntil Israel har opphevet blokaden av Gaza?

2. Vil fylkesrådet sørge for at fylkeskommunale etater, bedrifter og virksomheter ikke kjøper produkter fra Israel eller fra de israelske bosetningene på okkupert jord og heller ikke inngår i noen form for økonomisk samarbeid med israelske selskaper eller produsenter inntil Israel har opphevet blokaden av Gaza?

3. Vil fylkesrådet sørge for at Nordland Fylkeskommune ikke samarbeider med Israelske politikere som støtter okkupasjonen og blokaden av palestinske områder eller med akademiske institusjoner som bidrar til Israelsk militærvesen?

• Helgeland Arbeiderblad: Ber om Israel-boikott

Rødt sikra russen gratis buss

Etter å ha fått idé og påtrykk fra Nordland Rød Ungdom stilte Rødt i april et privat forslag i fylkestinget i om at all russ i fylket skal få reise gratis med buss i russetida. Og forslaget blei vedtatt!

Etter overraskende rask behandlingstid sa fylkesrådet 7. mai ja til dette tiltaket. Jeg er veldig fornøyd med at Rødt fikk gjennomslag for denne saken. For det første er det et viktig skritt for å forhindre ulykker i russetida, både i forhold til fyllekjøring og påkjørsler. For det andre kan erfaringene fra dette eksperimentet bli det første skrittet mot at all ungdom skal få gratis buss.

• Helgeland Arbeiderblad: Gratis buss til russen
• Vesterålen online: Buss til russ
• Nrk Nordland: Russen får gratis buss
• Radio Lødingen: Gratis buss